I praksis er det mange måter å utnytte solenergien på. Den som foreløpig er viktigst i Norge er passiv solvarme. Under norske klimatiske forhold kan rett arkitektonisk utforming, valg av bygningsmateriale og bygningen si orientering i terrenget redusere oppvarmingsbehovet mye. For dagens norske bygningsmasse har man en estimert at energitilsudd fra sola til romoppvarming er mellom 10 og 15 % av oppvarmingsbehovet. Dette tilsvarer omkring 3 - 4 TWh/år, eller 2 - 3 % av den stasjonære energibruken i landet. Likevel er det et stort potensial for å utnytte en større del av solvarmen med bruk av heilt vanlige byggeteknikkar og material.
Vinterhage
Hagen varmes opp av solen , så man kan være der om feks vinteren å at det er behagelig.
Varmluft fra vinterhagen kan føres inn i huset slik at det blir varmt i huset + at det kan varme opp vannet i i varmtvannstanken.
Vinterhage; "drivhus" på sørsida av boligen
Vindu mot sør, vegg mot nord
Tunge materialer, stein, vatn osv for å lagre overskuddsvarme
Passiv solvarme
I praksis er det mange måter å utnytte solenergien på. Den som foreløpig er viktigst i Norge er passiv solvarme. Under norske klimatiske forhold kan rett arkitektonisk utforming, valg av bygningsmateriale og bygningen si orientering i terrenget redusere oppvarmingsbehovet mye. For dagens norske bygningsmasse har man en estimert at energitilsudd fra sola til romoppvarming er mellom 10 og 15 % av oppvarmingsbehovet. Dette tilsvarer omkring 3 - 4 TWh/år, eller 2 - 3 % av den stasjonære energibruken i landet. Likevel er det et stort potensial for å utnytte en større del av solvarmen med bruk av heilt vanlige byggeteknikkar og material.
Vinterhage
Hagen varmes opp av solen , så man kan være der om feks vinteren å at det er behagelig.
Varmluft fra vinterhagen kan føres inn i huset slik at det blir varmt i huset + at det kan varme opp vannet i i varmtvannstanken.
Vinterhage; "drivhus" på sørsida av boligen
Vindu mot sør, vegg mot nord
Tunge materialer, stein, vatn osv for å lagre overskuddsvarme